Dunderglgg og Juletre

Det er mye som skal fikses og ordnes til jul. I hvertfall hos andre. Vi tar det ganske med ro her i huset. Ikke har vi bakt pepperkaker enda og nr det gjelder juletre, s resirkulerer vi nok det fra i fjor. Ja faktisk, vi resirkulerer juletreet. Jeg orker ikke alle barnlene inn i huset for det er s rotete og mkkete her fra fr av. Med et grantre inn tar det sikkert et r f ut alle barnlene. Dessuten er det stresset med f treet hjem, kappe det til, f det til st rett osv. Ungene synes det er greit, vi feirer jul hos andre familiemedlemmer og der er det skikkelige juletrr. OG vi har jo juletre hos oss, som pyntes som seg hr og br. Men i stedet for et grantre har jeg satt sammen masse pinner s det blir et pinnetre. Jeg synes det er kult, og det kan til og med henges opp s det ikke tar plass.

Jeg har ikke tenkt til ta noen lengre utlegging om det miljvennlige i det hele og snn, for det har jeg strengt tatt ikke tenkt s mye p. Men det kan jo vre verdt tenkte litt p at det gr med millioner av trr hvert r som blir hogd ned og s kastet p sppelfyllinga noen uker senere. Det er jo ganske undvendig.

Jeg kom over en artikkel p BBC her om dagen med noen som leide ut juletrr som sto i potter. Da kunne man komme tilbake r etter r leie det samme juletreet. Det synes jeg var en god ide. Da fr man et personlig forhold til juletreet sitt ogs. Nr vi n engang drar naturen inn i stua p den mten s er det en fin ting f et forhold til treet sitt, s man tar bedre vare p det.

https://www.bbc.com/news/av/uk-42458697/rent-your-christmas-tree

Men noe vi har fiksa til jul i r er glgg! Dunderglgg faktisk! Dette er ikke den saftliknende greia vi kjper p butikken og varmer opp, dette er skikkelige saker. Mannen i Drabantbybruket er svensk og han mener bestemt at i Sverige drikker man ikke alkoholfri glgg. Der drikker man vinglgg fra Systembolaget! Noen drar den visst enda lenger og lager hele saken sjl. Siden vi har ftt som hobby lage mest mulig ting fra bunnen av s har vi prvd det i r. I Sverige bruker man svagdrycka som basis, det har vi ikke her i Norge s vi brukte vrterl i stedet. S er det bare hive oppi gjr, poteter, sukker, rosiner og diverse krydder og la det st noen uker. I dag har vi smakt og helt det over p flasker. Og jeg skjnner hvorfor det blir kalt dunder for si det snn! Tror ikke man skal drikke altfor mye av dette om gangen. Dette var ikke bare vin det var heitere saker! Men det smakte glgg i hvertfall. Og det er gy lage egne greier. Og s lett! Under legger jeg ved link til oppskriften. Det er for sent lage det til denne jula, men neste jul kan jeg anbefale det!

dav

https://alltommat.se/recept/dunderglogg/

dav

S, da br vi kanskje f bakt disse pepperkakene, s ungene fr forberedt seg til jul ogs...

Ringblomstsalve

Heisann,

Det tok liksom litt av for meg med denne brenneslelua, s jeg har bare tenkt p den siden sist jeg skrev. Tenkte jeg ikke skulle bombardere dere med det, s derfor har det vrt litt stille herfra. Men brenneslegarn ER spennende, VELDIG spennende s det kommer jeg til skrive mer om etterhvert! 

N tenkte jeg at jeg skulle reklamere aldri s lite for ringblomstsalven jeg lager! 

Denne inneholder bivoks, tistelsolje med ringblomst fra hagen min, e-vitamin og rlite grann appelsinolje. Jeg synes den er kjempe god og kan brukes til alt. 

Jeg bruker den i ansiktet hele ret igjennom i stedet for div ansiktskremer og jeg bruker den til leppepomade. Hvis jeg er veldig trr p hendene eller hvor som helst andre steder p kroppen bruker jeg den der og. Andre jeg kjenner som bruker den tar den p munnsr og andre sr og sier at den heler huden mye raskere enn uten. Den er perfekt som kuldekrem om vinteren. Ringblomsten har en rekke gode egenskaper som egner seg for huden og er ikke uvanlig i ulike kremer og salver. Jeg har helt sluttet kjpe noe som helst hudpleieprodukter i butikken, for jeg bruker denne i stedet. Enkelt og greit fordi den er det beste alternativet for huden min. Jeg har i mange r slitt med trr hud, srlig i ansiktet. Det er borte, og det eneste som har fungert av alt jeg har prvd er alts denne ringblomstsalven. 

N er det slik at jeg har et lite overskudd av den, jeg har noen ekstra bde i leppepomade og i salveboks(det er det samme innholdet). Hvis noe skulle trenger noen sm julegaver til seg selv eller andre s selger jeg alts et begrenset antall. 40 kr for leppepomade og 60 kr for salveboks. Send meg en melding hvis du vil ha! Jeg kan sende i posten, men da kommer den nok muligens ikke fram i tide til jul. S er dere klar over det. 

 

 

Brenneslelua del 2!!

Jeg har ftt s mange fine tilbakemeldinger p det forrige blogginnlegget mitt om brenneslelua mi. Det er veldig hyggelig! Jeg har ogs ftt flere sprsml om hvordan jeg har laget brenneslegarnet og jeg har lovet skrive litt mer om det s her kommer det!

Jeg har prvd starte prosessen med lage brenneslegarn flere ganger. Men alt jeg har lest om temaet har fortalt meg at det er en svrt s omstendelig prosess, s jeg har ikke klart komme meg over terskelen for komme i gang skikkelig.

Men i r bestemte jeg meg for ta meg sammen og hoppe i det. Og med mer energi og pgangsmot enn p lenge var tiden der.

Det finnes en del informasjon p nettet om hvordan man fr fram brenneslefibrene. Ogs noen youtubevideoer, det er egentlig bare ske litt rundt. Men selv om det finnes informasjon der ute, sier den en del ulikt og nr man ikke har gjort noe tidligere er det lett bli veldig usikker. Min erfaring fra dette prosjektet er stole p seg selv og blir det mislykka s kan man alltids plukke mer brennesle og starte p nytt. Man m gjre erfaringene selv som med mye annet.

Det frste jeg prvde og som visstnok var det som var vanlig tidligere og fortsatt var la brenneslestenglene ligge i vann en ukes tid. Det gjr at det ytterste laget rtner bort og man fr lsnet fibrene som er innenfor der igjen. Jeg plukket brennesle, tok av alle bladene, buntet de sammen og la buntene i nrmeste bekk. Man kan sikkert legge de i vann i en btte eller balje eller tilsvarende. Men problemet med det er at det stinker noe helt vanvittig s man har ikke srlig lyst til ha det i nrheten av huset sitt.

S tok jeg buntene opp igjen, stinkende, og prvde skylle av det ytterste laget. Det jeg ikke skjnte da var at jeg ogs skyldte bort fibrene. Jeg var(og er fortsatt) helt grnn p omrdet s hvordan kunne jeg vite hvordan det fungerte liksom? Jeg hang opp stenglene som var stort sett fri for fibre og lot de trke. Nr jeg endelig skjnte tegninga ble jeg ganske sur, og her jeg vanligvis gir opp ting. Jeg vil jo gjerne at ting skal g p skinner og nr de ikke gjr det gr jeg lei med en gang.

Men s bestemte jeg meg for at jeg skulle f det til, samme hva! Ut igjen plukke brennesle. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prve dra fibrene av uten forrtnelsesprosessen frst. Bde fordi jeg ikke orker stanken, men ogs fordi det ville g kjappere. Da kunne jeg f av det ytterste lage og trke de senere. Som tenkt s gjort. Og det gikk greit. VELDIG mye jobb da, og veldig sre fingertupper. Jeg mtte rett og slett ta noen dagers pause for fingertuppene mine var i ferd med bli helt delagte. S da fikk jeg tid til tenke litt p om det gikk an f av fibrene p en enda enklere mte, uten at det mtte ligge og stinke rundt omkring frst.

Jeg leste et sted at i Nepal, hvor de fremstiller en del brenneslegarn, lar de stenglene koke lett sammen med treaske i et dgn. Da opplser det ytterste laget seg og man sitter igjen med fibrene som man veldig enkelt fr av. Men jeg har ikke tilgang til peis eller vedovn og det sitte ute med bl i tide og utide for f aske kjente jeg at ble litt mye. S begynte det surre litt rundt i hodet...treaske og vann blir lut, lut og spe, hmkanskje det funker med grnnspe? Koke stenglene i vann med grnnspe. S det gjorde jeg, og jammen fikk jeg ikke bort det ytterste laget OG fibrene var bare skyve lett av stengelen!

S dette er metoden jeg har brukt p det meste av fibrene jeg har ftt framstilt. Det er noen utfordringer med det som jeg m jobbe litt med. Som at nr det trker blir det veldig hardt og det kan vre vanskelig f kardet ut alle sm klumper. Dette m jeg jobbe mer med. En annen utfordring er at jeg m kutte opp stenglene for f plass i gryta og dermed blir fibrene kortere og vanskeligere spinne. Men dette er utfordringer som kan lses p sikt.

S er det bare karde og spinne og strikke og voil en lue!

Jeg blandet det med litt ull, for at det skulle bli lettere spinne. Ca 20-25%. Det synes jeg var en god ide og jeg kommer nok til fortsette med det. Det beste av de garnnstene jeg laget ble veldig mykt og deilig ta p, s brennesle har absolutt potensiale til bli bra stoff.

N er brenneslesesongen veldig p hell og det er vanskelig finne bra stengler som kan brukes. Men neste hst er jeg klar igjen, da skal jeg plukke mye mer! Kanskje noen har lyst til komme p workshop med meg da?

Brenneslelua!!

Da var jeg endelig ferdig med brenneslelua mi!

Dette er et prosjekt jeg har tenkt p prve ut i flere r. Jeg har startet opp et par ganger, men det har liksom strandet p veien et sted hver gang. N er jeg i gang, jeg har faktisk gjennomfrt det og jeg er skikkelig fornyd med meg sjl!

dav

Jeg har nevnt fr at tlmodighet ikke er min sterkeste side, jeg har alltid vrt god p sette i gang prosjekter jeg ikke blir ferdig med. Men denne gangen fikk jeg det jammen til! Og det morsomme er at jeg er jo ikke lei en gang, selv om det tar lang tid og selv om jeg faktisk er ferdig med det frste brennesleplagget mitt! Har allerede lagt planer for neste r, og plukke noen tonn brennesle og lage masse gyale ting :-D

Jeg skal ikke pberope meg at lua ble perfekt kvalitetsmessig. Jeg hadde ikke vunnet frstepris i karding, spinning eller strikking. Men ikke har jeg kardet fr og ikke har jeg spunnet noe srlig heller. Et sted m man begynne, s min frste lue plukket, renset, kardet, spunnet og strikket selv er helt perfekt for meg.

Jeg har for en gangs skyld tenkt som Pippi: Dette har jeg ikke gjort fr, dette kan jeg helt sikkert! Og jammen fikk jeg det til.

dav

Men det er rart. Klr av brennesle var helt vanlig bruke i Norge og andre land fr bomull dukket opp. Det ble til og med laget ganske fint ty av det til fine folk. S ble det helt borte, byttet ut med bomull. Lin, som er i samme kategori klarte seg og det bruker vi fremdeles. Men brenneslegarn finnes ikke. Med unntak av litt garn fra Nepal og i litt sregne miljer som vikingmarkeder og snn. De fleste jeg snakker med vet ikke at det gr an lage garn av brennesle en gang. Vi sitter med et eldorado av brennesleplanter klare for bli til garn, rett utenfor dra de aller fleste av oss. Synd alts!

Derfor har jeg tenkt til spre litt informasjon om moroa. Skrive om det, vise fram lua mi, kanskje strikke mer etter hvert. Kanskje noen har lyst til ha workshop med meg? Hva vet jeg, mulighetene er mange.

Ikke bare fordi det er gy og litt srt. Men fordi det ogs handler om noe viktig. Mange vet at bomullsindustrien ikke er bra. Bomullsdyrking str for en svrt stor andel av bruken av pesticider i landbruket. Forurensingen herfra er et enormt problem og srlig med tanke p insektsdd. Dette er og en storindustri som utnytter fattige folk i den fattige delen av verden. Dette m vi f endret p!

Men man blir fler seg fort maktesls. For hvor mye kan en enkeltperson pvirke denne storindustrien slik at den blir miljvennlig og rettferdig? Jeg tror alltid det er ting hver enkelt av oss kan gjre. Vi kan kjpe klr vi vet hvor kommer fra og hvor vi vet at folk fr skikkelig betalt. Passe p at det er miljvennlig bomull eller bruke annet brekraftig materiale.

Eller man kan komme p alternative ting lage klr av. Som brennesle. :-D  For brenneslegarn er miljvennlig i hyeste grad. Det gr an f tak i rettferdig og miljvennlig brennesIegarn fra Nepal. Eller man kan gjre som meg gjre det svrt kortreist, plukke brennesle sjl og bruke det.

Planen er fortelle om selve prosessen for f laget garnet, det blir i en senere blogg.

Slit og mas

Jeg hadde en samtale her en dag med en venn. Og vi snakket om det ha lite energi og vre s sliten hele tiden. Det er jo et srdeles vanlig fenomen i vr travle verden. Tror ikke jeg kjenner noen som ikke snakker om hvor slitne og travle de er bde titt og ofte. Alle har alltid liten tid til alt mulig og lper rundt for f til alt. Jeg har virkelig kjent p det selv ogs, kjenner fortsatt p det. Utbrent og sykemeldt som jeg ble for noen r siden.

Jeg har ogs slitt med vinterdepresjoner i mange r. I desember og januar gr jeg rundt som en zombie og fr ikke med meg noen ting. Alt er bare sirup og jeg har slept meg rundt s vidt vken i pvente av lysere tider.

Veldig slitsomt og irriterende. Og hjernen har jobbet p spreng for finne ut hvordan jeg skal f mer energi. Begynne trene? Yoga? G mer tur i skogen? Spise sunnere? Legge meg tidligere? osv. Sikkert kjent for de fleste. Samme for vennen min som jeg hadde samtalen med. Hvor fr jeg mer energi fra??

Men i r eller kanskje egentlig i fjor p samme tid var det en tanke som dukket opp hos meg. Ser jeg dette fra helt feil vinkel? Kanskje jeg skal snu tankegangen helt om? For er det meningen at jeg skal hige fortvilet etter energi p denne tiden av ret? Nr det er kaldt og mrkt og jeg heller vil sitte hjemme i sofakroken og smpusle med greiene mine?  Vennen min, som er ganske klok fyr, har prvd f meg til se dette fra en annen vinkel mange ganger, men jeg har bare ikke klart koble ordene han har brukt til hvordan kroppen min har det. Jeg vil bare ha mer energi, komme meg ut av sirupen! Men n begynner jeg se og forst noe.

I fjor sommer begynte jeg i arbeidstrening p Gartneriet p Bygdy. Jeg jobbet ute hele dagen og de dagene jeg ikke var der jobbet jeg ofte ute i hagen hjemme. Det var s deilig! Aktivitet og virksomhet for kropp og sinn. S kom hsten og vinteren, og nr man jobber med planter og hage s mye ser man tydelig hvordan arbeidsoppgavene forandrer seg i lpet av ret og med rstidene. Nr bedene var blitt gjort klare for vinteren falt roen over Gartneriet og hagen min. Det ble flere arbeidsoppgaver inne og i et annet tempo enn p sommeren. Flere av arbeidsoppgavene gikk p bearbeide noe av det som hadde vokst ute i lpet av sommeren. Vi flettet pilkurver og annet. Ogs hjemme ble tempoet roligere. Etter hvert dukket vren opp igjen og arbeidstempoet, lyset og kraften kte igjen.

Da ble jeg mer oppmerksom p det bruke energien min riktig og jeg tror ogs kroppen begynte forst mer av hvordan det hele henger sammen. I sommer har jeg vrt ganske bevisst. Jeg har hatt det travelt ute, med arbeidspraksis, hage, parsell, kurs mm. Jeg har ikke hatt tid til gjre andre kreative sysler som sy, strikke, tegne og veve som jeg ogs holder p med. Forskjellen p denne sommeren og tidligere er at det har vrt greit. Jeg har lagt det bort og jeg har ikke en eneste gang tenkt at jeg burde jo holde p med dette ogs! Og n er hsten og vinteren her. Jeg har brukt mye mer tid enn tidligere r p jobbe med grnnsaker jeg har hstet inn, blomster og planter jeg har plukket, urter jeg har trket, strikket ullsokker s jeg er klar til vinteren osv. Alt gr roligere for seg i hvert fall gjr jeg det og jeg stresser ikke lenger med alt jeg burde ha gjort og energien jeg mangler.

Og der er det! Jeg tror ikke vi skal ha s mye energi bruke p hsten, vi trenger hvile, akkurat som alt annet som lever. Vi trenger la kroppen falle litt til ro og synke litt mer inn i oss selv. Reflektere over tingenes tilstand. Om vren da trenger vi kraften og energien igjen, da er behovet for se utover igjen tilstede. Alt kommer til liv igjen, ogs vi.

I hvertfall merket jeg det tydelig i fjor, jeg hadde ikke samme tunge vinterdepresjonen som jeg pleier ha og jeg hadde ogs mer og jevnere energiniv i lpet av vren og sommeren. S kanskje disse tingene henger sammen? Hvis vi flger rstidene og naturens gang litt mer og tenker at det er naturlig for oss vre slve og slappe i blant, det er helt i greit. Det er snn det skal vre. Da dukker energien opp igjen nr den skal og vi fr kanskje et sunnere liv?

S kompisen min, han kloke, hadde visst glemt dette. Snn skjer jo i en travel hverdag. Som de aller fleste av oss har. Han synes det var fint med en pminnelse. Det burde vi kanskje gjre litt oftere? Minne hverandre p at det er greit ikke fikse alt, ikke vre med p alt, ikke trene hele tiden og lpe rundt som en idiot, men bare slappe av.

Brennelse og meningen med livet, ehh..?

Det er s mye si om brennesle! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men jeg tror av alle planter som er vanlige her til lands m dette vre en av de mest geniale. Det kan brukes til s mye forskjellig! Den planten som for s mange mennesker er ugress av verste sort. Ikke bare sprer den seg rundt overalt men den brenner jo og! Men jeg digger brennesle og lar den vokse der den dukker opp om det s er midt p plenen.

Tidlig om vren er jeg ute og leter. Hvor dukker de frste skuddene opp? Da blir det suppe, ungene liker til og med brenneslepannekaker. Masse god nring er det i hvert fall. Litt senere p sommeren er det p tide plukke inn til lage gjdselvann, av brennesle. Putte alt i vann sammen med valurt og la det st og godgjre seg til det stinker helt grusomt av det. Da er det som mest nringsrik for plantene i hagen. Et r hadde vi masse neslelarver p brennesla utenfor hagen vr. Vi fulgte med hver dag og tilslutt tok vi noen av de inn, hadde de i en gjennomsiktig stor boks med hull. Ga de noen pinner og kvister henge seg opp i og masse brennesle, og ventet. De ble til pupper og vi fulgte med hver dag, hele tiden. Nr skjer det noe, nr skjer det noe? S en dag var det plutselig masse liv i boksen. Larvene som hadde forpuppet seg hadde endelig blitt til disse vakre sommerfuglene! De ble selvflgelig sluppet ut med en gang. Men s heldige vi var som fikk vre med se p dette. Bare fordi vi hadde for mye ugress i grftekanten vr!

S kommer hsten, til og med om vinteren kan vi ha glede av brennesle. Da er det ny leting. Etter de fineste, lengste brenneslestenglene og stedene det vokser mange av dem. Er de visne gjr det ingenting, men de m ikke vre det heller. Da er tiden inne for lage brenneslegarn! Brenneslegarn har jeg frst prvd i r da, s jeg br kanskje ikke skrive det som om dette er noe jeg alltid gjr. Men lage brenneslegarn har virkelig gitt meg mersmak, s jeg regner med det blir et fast rlig gjreml.

Det er mye annet man kan bruke brennesle til, som urtete og farging av garn mm. Men bare tenk p alle disse fantastiske egenskapene i en plante, og det i en plante som de aller fleste ikke liker!?

Jeg liker tanken om at den har en bruk for alle rstider. Det gjr at jeg kommer nrmere naturen tenker jeg. Om vren trenger jeg kraften og nringen i skuddet som kommer opp av bakken, om sommeren og tidlig hst er det plantene mine som trenger denne nringen for vokse seg hsteklare. Om hsten og tidlig vinter nr den visner og vi tror den dr kan jeg plukke den inn gi den et helt nytt liv! Det virker sikkert litt fjernt for mange tenke snn om planter, men en snn refleksjon gir meg en dypere respekt for alt jeg har rundt meg og som har blitt viktig for meg.

Det lage brenneslegarn har vrt en helt spesiell ny opplevelse for meg. Jeg har plukket brennesla, jeg har fjernet bladene, jeg har kokt stenglene i spevann, ftt av fibrene, trket de, kardet, spunnet og helt til slutt strikket. En lue, til meg selv. 😊 Alts vi snakker helt fra skrtsj her! Jeg er faktisk veldig stolt. Ikke har jeg gjort snn de har skrevet i boka at en skal gjre det, og ikke har jeg kardet og spunnet noe srlig fr. Men jeg har faktisk ftt det til! For meg betyr denne prosessen flere ting, i tillegg til at jeg kan g og skryte av hvor flink jeg er selvflgelig😬.

Dette er virkelig en velse i tlmodighet. Det tar lang tid og man m vente mellom de ulike delene av prosessen, s dette er ikke en lue som blir ferdig p en kveld. Frste runden med brennesleplukking var i midten av august, n er det slutten av november og lua er ikke ferdig enda. Men jeg trenger det. Jeg trenger virkelig ve tlmodigheten min. Og jeg trenger gjre ting som tar tid men som jeg allikevel klarer gjennomfre. Det er jeg nemlig skikkelig drlig p. Men det skjer ogs noe med forholdet mitt til det jeg lager. Det fr en helt annen kvalitet. En dypere kvalitet og den gjr at jeg forbinder meg lettere til alt rundt meg. Som all annen bruk av brennesle. Jeg begynner se verdien av brennesla i stedet for se p det som et plagsomt ugress. Og det ta del i lange prosesser som lage brenneslegarn gir ogs tid og rom for refleksjon over dette.

S dypt kan man alts fundere ved ta for seg en tilsynelatende enkel plante som brennesle! Lurer p om kl og potet kan gi den samme filosoferingen tro, hm..? Uansett brennesle er spennende! Tro meg! Og jeg kommer til skrive mye mer om det og brenneslegarn 😃

Dette stinker!

Eller vil du heller unng det? Jeg har begynt lage min egen deodorant. Jeg fant rett og slett ingen deodorant som funka, s jeg flte at jeg alltid gikk rundt stinka svette. Og det er jo ikke s kult. Dessuten er det mye man ikke aner hva er i disse deodorantene man kjper, de kan vre testa p dyr og selskapene som produserer den type ting har ganske ofte noen svin p skogen, s jeg ville bare holde meg unna. Og s har det gtt sport i for meg finne ut om jeg kan lage ting sjl, s da var det bare sette i gang!

Sjekka litt p nettet, det finnes masse der. S prvde jeg ut en oppskrift. Hjemmelaget deodorant kan gjres svrt enkelt, eller med litt mer ingredienser. Jeg valgte det siste. Enkelt og greit fordi det hrtes gyere ut. 

Det var egentlig stor suksess med en gang. Den jeg lagde holdt jammen svettelukta unna hele dagen selv om jeg mtte lpe til bussen et par ganger og g i lange kjipe bakker med handleposer p slep, og altfor mye klr p. Det var litt rart smre seg under armen som en krem i stedet for ha en stift eller rollon, men det blir man faktisk veldig fort vant til. 

Men jeg lurer litt p hvorfor alle kjper deodorant i butikken nr de man kan lage selv helt penbart er bedre? Og veldig enkle lage. Ikke tar det lang tid. Da vet man hva man putter p kroppen, bestemmer det selv faktisk. Og det synes jeg er fint. Det er jeg som bestemmer hva kroppen min skal f p seg av stoffer og rare ting. Ikke Nivea, Calvin Klein eller Sterilan eller hva det er man bruker. 

Nr det er sagt s skjnner jeg at ikke alle orker sette igang deodorantbrygging hjemme, og litt greier m man kanskje ogs kjpe inn(men ikke ndvendigvis heller, det holder faktisk med natron og kokosolje). S derfor har jeg hoppet i det og spurt om noen vil vre prvekaninene mine og teste ut noe ulike deodoranter jeg har laget. Jeg vet hva de inneholder. Jeg kommer til opplyse om det p god forstelig norsk s andre ogs fr vite det. Jeg bruker det jeg lager selv av alle over nevnte grunner, s kanskje andre og kan tenke seg bruke disse? 

 

 

Skrullehner

Hnene vre m introduseres! Alle som skal drive litt skikkelig hagebruk M ha hner, eller egentlig br alle ha hner. De er s kule! Det er s enkelt ha de og de er nyttige p flere omrder. De gir oss egg, de gir oss gjdsel, de spiser opp ugresset i bedene i hagen og de gir oss masse kos og moro. I tillegg kan man vise fingern til de store eggprodusentene som uansett om du velger vanlig egg, frittgende eller (de fleste) kologiske er skikkelig gufne. Skjnner at det kan vre vanskelig f det til passe ha hner i blokk og steder uten srlig uterom, men uansett alle br vurdere skaffe seg hner. Bde for nytte og hygge, men ogs som en politisk statement mot behandlingen av hns i industrilandbruket.

Vi skaffet oss hner i juni. De ble leid sammen med en hel gjeng med andre i parsellhagen vi er med i Oldtidshagen. 12 uker skulle vi ha de. Nr de 12 ukene hadde godt var vi ikke i tvil om at vi ville fortsette ha hner og siden ingen av de andre leierne ville fortsette ha de gjennom vinteren bestemte vi oss for kjpe de og flytte de inn i hagen.

S da fikk vi Hne, Tuppiluppi og Klukki. Tre snle skrullehner med hver sin utprega personlighet. Nytt solid hnsehus har de ftt, varmelampe hvis det skulle bli altfor kaldt, verpekasser, valgepinner osv. De har ganske stor uteplass, og skal f strre. Vi tr dessverre ikke slippe de helt fritt rundt da det er mye hunder som gr forbi og vi synes ogs det er greit holde litt oversikt over dem. Men nr vi er ute i hagen gr de fritt. Uansett hvor mye eller lite de fr g utenfor huset sitt i hagen vr har de mye strre plass og strre muligheter til leve et normalt hneliv her enn som industrihns.

Fr vi fikk hnene i sommer tenkte jeg ikke noe srlig over at de kunne ha personlighet. Snn er det jo nr de bildene vi ofte ser av hner i dag er flere tusen samlet p et brett. Men hner har personlighet tro meg. Hne for eksempel er skikkelig nervs av seg. Hun lper nr noen prver lfte henne og lar ofte nervsiteten g utover de to andre. I tillegg var det vanskelig flytte. De to andre fant seg til rette med en gang, mens Hne stakk tilbake til gamle hnsegrden flere ganger. Vil ikke ha noen forandringer her nei! Tuppiluppi er iflge ungene den smarte hna. Nr de fr matrester av ulikt slag hiver hun seg over det og stikker av grde s fort hun har ftt tak i noe snn at de andre ikke skal rappe det. Men hun er ogs snill og tlmodig. Og de er alle utrolig sosiale. De snakker hele tiden, er vi ute fotflger de oss, mens de snakker. For alle som har et forhold til hnene i barnebkene Katten og Gubben; akkurat snn er de.

Gleden over g ut sjekke egg hver dag er noe hele familien kjenner. Utrolig nok legger alle tre hnene et egg nesten hver eneste dag! Noe som er helt sprtt, villhns legger visstnok 10-15 egg et par ganger i ret. S vi mennesker har avlet fram hnseraser som legger over ti ganger s mange egg som det som en gang var naturlig. Hnserasen til vre hner -  Lohmann Brown -  er en av rasene som legger aller mest egg og de lever av den grunn ofte ikke s lenge heller. Kroppene blir nok ganske slitne av all egglegginga. Kjenner p samvittigheten min for det m jeg innrmme, men allikevel er jeg glad for at de har flytta inn i hagen vr.

Med all denne egglegginga fr vi et bra overskudd av egg. Hvis noen vil ha s rop ut! Kan gjerne inng en byttehandel eller s tar vi 2-3 kr pr egg. Vi har ikke mengder alts, s noen ganger kan det g tomt.

Drabantbybruket

Jeg bor i et i et rekkehus i en drabantby i Oslo. Ganske vanlig hus, det finnes mange av de rundt omkring. Srlig i bydelen her jeg bor er alle rekkehusene ganske like og strmlinjeformede. Bydelen jeg bor i brer ogs preg av et ufortjent drlig rykte. Jeg fler meg heldig, med en litt strre hageflekk enn de andre siden vi bor p enden. Har en liten parsell tvers over veien og skogen og et lite smbruk som nrmeste nabo. S jeg fler meg faktisk privilegert.

Da vi flyttet inn her for noen r siden var jeg sliten skikkelig sliten, s sliten at jeg ikke klarte jobbe i kontorjobben min og ble sykemeldt til slutt. Det varte mye lenger enn jeg hadde trodd, jeg er faktisk ikke stablet helt p beina enda. Men er p god vei.

Veien tilbake til overskudd og livskraft har vrt lang og lringsrik. Ville egentlig ikke vrt det foruten. Jeg har oppdaget mye p den veien. Blant annet at jeg ikke egner meg p kontor. At jeg m vre kreativ. At jeg m jobbe med jorda og planter. At jeg trenger ha flere ulike prosjekter gende som kommer fra meg, at de m springe ut fra mine egne ideer og drmmer. Altfor lenge jobbet jeg med andres.

S n sitter jeg her og begynner f samlet sammen alt jeg liker drive med. Jeg liker dyrke jorda, jeg liker bruke det jeg finner ute i naturen til nyttige ting, jeg liker veve, strikke, sy, tegne, lage mine egne kremer og deodoranter, og masse, masse mer.

S hvordan kan jeg drive med alt dette? Og til og med kanskje leve av det? Drabantbybruket. Et bittelite minismbruk, hvor jeg bruker de ressursene jeg har, den kunnskapen og de omgivelsene jeg har rundt meg.

Det drive med jorda, det dyrke og holde p med kreative syssler har gjort meg nesten frisk igjen. Det har vrt helt avgjrende for at jeg har kommet meg opp etter ha ligget nede. Dette kjenner jeg at er viktig for meg formidle videre. dyrke jorda, vre ute i naturen, holde p med kreative ting bunner i grunnleggende behov hos oss mennesker. Det ha mulighet til spise mat du har dyrket selv, eller bruke en lue man har laget helt fra plante til fiber til ferdig produkt gir en tydelig flelse av forbindelse til det som er rundt oss. Den forbindelsen har s mange av oss mistet og den er s viktig. Vi trenger det og jorda trenger det. Vi trenger kjenne p samspillet igjen.

Det finnes mange mter komme tilbake til denne forbindelsen. Dette er min mte. Drabantbybruket er mer enn en salgskanal eller en hageblogg. Drabantbybruket er for meg en mte finne ut hvor mye kan jeg f til lage og dyrke selv s jeg slipper g i butikken og handle? Hvor mye av husholdningen og det utvidete bruket kan jeg f til resirkulere innenfor brukets rammer? Hvor lite kan fotavtrykket til meg og familien min bli?Jeg vil at Drabantbybruket skal vre en inspirasjon for andre, hvor en kan se at det ikke alltid skal s mye til for gjre ting selv. Jeg vil ogs at det skal vre en inspirasjon som viser hvilken glede det gir spille p lag med naturen og sine nre omgivelser.

S hender det at jeg har ting for salg. For eksempel salver, deodoranter, kurver, ullhetter eller annet. Eller at jeg har lyst til lage workshop i brenneslegarnspinning. Kanskje jeg kommer med rare foresprsler om f leie en hage for dyrke, eller andre ting. Det blir i hovedsak salg av ting som jeg bruker selv og lager overskudd av, eller ting jeg fr dilla p lage og lager altfor mange av (sy hetter for eksempel😊). Bytter gjr jeg ogs gjerne. Du har noe jeg trenger og jeg har noe du trenger.

Drabantbybruket er ikke en business. Drabantbybruket er meg, livet mitt, alt og alle jeg har rundt meg.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, laster opp et eget headerbilde og tilpasser designet slik at det passer til deg. Du kan ogs velge et helt annet design. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen