P tide planlegge!

Det er i midten av januar og da er det jammen meg p tide  planlegge rets dyrkesesong i hagen. Jepp, fr du vet ordet av det er det april-mai og s er det allerede fr det er for seint s. Med litt planlegging er man forberedt!

Jeg begynte faktisk planlegging allerede i hst. Jeg gjorde om de fleste dyrkekassene i hagen s jeg fikk utnyttet plassen bedre, fylte p med div kompost, la p jorddekke s godt jeg kunne og plantet hvitlk. Det gjr at det blir litt mindre jobb for meg til vren noe som passer meg veldig bra.

dav

I r har jeg tre ulike omrder planlegge. Hagen min, som jeg prver fylle opp til randen med grnnsaker, blomster og urter. Har fortsatt omrder ta i bruk, men jeg er ndt til vre litt strategisk siden jeg ikke er den eneste som bruker hagen. Derfor har jeg ikke gjort om absolutt hele hagen til dyrkeomrde enda, men det kommer, det kommer :-D Hagen er ikke stor alts. Totalarealet er kanskje 150 kvadratmeter eller der omkring. Det inkluderer platting og balkong. Disse prver jeg ogs fylle opp s godt jeg kan. S er det den lille parsellen min tvers over veien, den er p ca 25 kvadratmeter og der dyrker jeg ogs s mye som mulig av arealet, jeg har bare smale ganger i mellom bedene s jeg kan g rundt der. Det tredje omrdet skal jeg komme tilbake til senere. Men det er mye strre, og blir dyrking i en helt annen skala enn det jeg har gjort til n. Jeg er veldig spent p dette, men det er en del ting som m p plass og folk som m kontaktes fr jeg vet om jeg fr det til eller ikke, s dette skal jeg absolutt snakke om, bare ikke n.

dav

Uansett, s har jeg begynt planleggingen. Og jeg koser meg. Jeg gr igjennom frbeholdningen min og ser p frforhandlere p nettet og drmmer om alt jeg skal f til. Jeg har ganske mye fr igjen fra i fjor, i tillegg klarte jeg f hstet inn litt fr fra meg selv og hos andre s det blir kanskje ikke s mye kjpe inn. samle inn fr fra egne planter og bytte/f av andre er noe jeg har tenkt til fokusere mer p. Det er en fin mte f mye gy p. Noe annet som jeg har blitt mer og mer opptatt av er prve f fram gamle sorter som ikke er s vanlige lenger. Dette er veldig gy og jeg synes det er viktig ha fokus p. Mangfold er s viktig, ogs blant planter vi har kultivert. Jeg har meldt meg inn i planteklubben Norwegian seedsavers/KVANN. De jobber iherdig med dette og jeg synes det er et viktig arbeide sttte. I tillegg kan man f tak i fr av gamle kulturplanter som ikke er s enkle f tak i lenger. S dette anbefaler jeg flere gjre!

I tillegg har jeg lyst til reklamere for nettbutikken jeg kjper frene mine fra, nemlig Solhatt. Solhatt selger bare kologiske eller biodynamiske fr og fr stadig flere fr i salg som er norskproduserte. Dette er et kjempeviktig arbeid! I tillegg jobber de med f fram fr fra gamle norske kulturarvgrnnsakssorter. De samarbeider ogs med Norsk genressurssenter om plantearvsorter. Sorter som var i bruk fr, men som ikke lenger er vanlige. Jeg synes Solhatt er s bra, og de har virkelig ftt til mye. De produserer ikke bare fr selv, men samarbeider ogs med kologiske og biodynamiske grder rundt om i landet som produserer fr for dem. I hvertfall, kjp kologiske fr og kjp de fra Solhatt! 😊(denne reklameringen er helt p eget initiativ)

S tilbake til planleggingen. Hva skal jeg ha i hagen og parsellen i r? Mest mulig! Jeg driver nemlig og utforsker hvor mye grnnsaker og blomster jeg klarer stappe inn p det lille omrdet jeg har til rdighet. Hvor stor del av familiens inntak av grnnsaker klarer vi produsere selv? Dette er jeg opptatt av nr jeg planlegger. Og jeg tror jeg kan f inn MYE mer enn jeg har klart til n, s jeg m tenke litt lurt og bli enda mer kreativ.

Det var litt om planlegging, mest for f i gang tankevirksomheten rundt det. Det kommer helt sikkert mer utover vinteren og vren.

 

 

 

Splitter nye vintersko!!

Da har jeg laget mine egne vintersko! Har s vidt vist de fram allerede, men n er de helt ferdige. Jeg er skikkelig stolt :-)

edf

Det er med sko som med mye annet, jeg finner aldri det jeg egentlig liker, og som jeg synes er skikkelig gode g med.S da er det bare en ting gjre; fikse det sjl! Jeg har alltid hatt problemer med finne sko, jeg har masse greier med fttene og skoene blir ofte for trange og for vonde eller et eller annet. Men n har jeg laget mine egne s n kanskje skoskapet mitt kan fylles opp ogs! Neida, tror ikke det, men uansett, det er veldig gy ha laget egne sko. 

edf

Jeg har egentlig kjpt ferdige sler p etsy. Men det satt langt inne, det var ingen jeg likte supergodt der som passet til meg(store ftter), s jeg ble veldig glad da jeg fikk tips om bruke tova ull som sler ogs, det var vanlig flere steder fr. Det er jo morsomst lage alt helt selv! Kom ogs over russiske tova stvler - valenki sko. Dette var visst vanlig i Russland fr, og er fortsatt populrt. Dette er som en tjukk tova strmpe, de er ikke vanntette s de blir ofte brukt med kalosjer utenp. Mine har jeg ikke tenkt til bruke med kalosjer. Jeg har laget noen skikkelig tjukke ullsler og smurt gummi p de. Hvis det ikke fungerer, bytter jeg ut ullslen med de ferdiglagede slene fra Etsy. Det fr g. Men tanken p g med skikkelig myke varme sko ute, som fles som tfler er jo veldig herlig s jeg prver den varianten frst. 

edf

Det er rart g igjennom en slik prosess lage noe helt fra start som man ikke har laget fr. Man tenker, planlegger, tegner skisser og leser for finne ut hvordan man skal gjre det. S begynner man, feiler, og m tenke helt p nytt igjen. Men s kommer man faktisk i havn tilslutt og med noe som ser kult ut og som forhpentligvis fungerer. Det er veldig tilfredsstillende. 

dav

Det var ihvertfall veldig gy holde p med. Selv om toving kan bli litt kjedelig i lengden. Anbefaler flere prve, det gikk overraskende greit f til! Eller s kan det hende dere kan sprre om jeg kan lage et par til dere, ikke helt gratis da...;-D

Solsnu og livet som kommer

I dag er det vintersolverv. Den korteste dagen i ret og s gr det mot lysere tider igjen. For meg er dette den viktige dagen i denne rstiden, det er den jeg egentlig feirer nr jeg feirer jul. Jeg feirer at sola snur. Det betyr faktisk mye, det innebrer s mye. Det betyr snart mer lys, snart mer energi, nye muligheter og nye tider.

For Drabantbybruket tror jeg 2019 blir et svrt s spennende r. Da jeg laget facebooksiden for bare noen uker siden var det p noen mter et innfall, men veldig kjapt s jeg det hele for meg! Det ser alt mye klarere ut og jeg har allerede mange planer for ret som kommer. Jeg skrev i en innledning litt forsiktig at jeg hpet jeg kunne leve av Drabantbybruket. At det var det jeg skulle jobbe med framover. At det er dette som er min livsoppgave hvis det er lov bruke s store og svulstige ord. Det var et litt usikkert hp, men n er jeg faktisk helt overbevist om at det er dette jeg skal drive med! Drabantbybruket kan nemlig romme alt jeg nsker! Det har ogs vrt en rar opplevelse at jeg bare satte i gang noe for min egen del for prve f et system i det jeg nsket. Og nr jeg frst hadde gjort det er det som om noe pnet seg og det bare ker p med nye ideer og nye muligheter og alt passer inn i rammene jeg har satt opp for meg selv.  

Jeg er heldig. Jeg har mange mer eller mindre spr ideer om ulike ting. Noen er kanskje ikke gjennomfrbare, men jeg ser oftere og oftere at jeg fr det til allikevel. Som brenneslelua. Nr man fr til noe man kanskje ikke trodde man skulle f til s gjr det at man fr pfyll til finne p enda flere nye ting og man skjnner plutselig at man kan f til stort sett akkurat det man vil. S n er jeg i gang med flere nye prosjekter. Jeg har tenkt prve meg p lage vintersko, jeg har tenkt til g p birkterkurs til vren og starte opp med birkt, jeg hper jeg fr til dyrke mer grnnsaker og s hper jeg at jeg fr tid til planlegge ha brenneslegarnworkshop til hsten igjen. Jeg hper jeg fr en skikkelig nettside opp g, lage mer deodorant og salve for salg og masse, masse mer. Og s hper jeg selvflgelig at jeg kan tjene litt penger p noe av dette etter hvert. Men det er faktisk ikke det aller viktigste for meg, det viktigste er den gleden og energien jeg fr av holde p med dette.

S vil jeg nske alle en god solsnu! Jeg er veldig takknemlig for alle som har begynt flge meg p Drabantbybruket. Hper selvflgelig at det ogs blir flere etter hvert. Inviter gjerne venner og kjente til like siden! Jeg er ogs veldig takknemlig for tilbakemeldingene jeg har ftt av mange av dere. De har gjort at jeg har begynt tro p at det jeg gjr kan ha en betydning for ogs andre enn med selv. Det fles bra.

❤❤❤

 

 

 

Dunderglgg og Juletre

Det er mye som skal fikses og ordnes til jul. I hvertfall hos andre. Vi tar det ganske med ro her i huset. Ikke har vi bakt pepperkaker enda og nr det gjelder juletre, s resirkulerer vi nok det fra i fjor. Ja faktisk, vi resirkulerer juletreet. Jeg orker ikke alle barnlene inn i huset for det er s rotete og mkkete her fra fr av. Med et grantre inn tar det sikkert et r f ut alle barnlene. Dessuten er det stresset med f treet hjem, kappe det til, f det til st rett osv. Ungene synes det er greit, vi feirer jul hos andre familiemedlemmer og der er det skikkelige juletrr. OG vi har jo juletre hos oss, som pyntes som seg hr og br. Men i stedet for et grantre har jeg satt sammen masse pinner s det blir et pinnetre. Jeg synes det er kult, og det kan til og med henges opp s det ikke tar plass.

Jeg har ikke tenkt til ta noen lengre utlegging om det miljvennlige i det hele og snn, for det har jeg strengt tatt ikke tenkt s mye p. Men det kan jo vre verdt tenkte litt p at det gr med millioner av trr hvert r som blir hogd ned og s kastet p sppelfyllinga noen uker senere. Det er jo ganske undvendig.

Jeg kom over en artikkel p BBC her om dagen med noen som leide ut juletrr som sto i potter. Da kunne man komme tilbake r etter r leie det samme juletreet. Det synes jeg var en god ide. Da fr man et personlig forhold til juletreet sitt ogs. Nr vi n engang drar naturen inn i stua p den mten s er det en fin ting f et forhold til treet sitt, s man tar bedre vare p det.

https://www.bbc.com/news/av/uk-42458697/rent-your-christmas-tree

Men noe vi har fiksa til jul i r er glgg! Dunderglgg faktisk! Dette er ikke den saftliknende greia vi kjper p butikken og varmer opp, dette er skikkelige saker. Mannen i Drabantbybruket er svensk og han mener bestemt at i Sverige drikker man ikke alkoholfri glgg. Der drikker man vinglgg fra Systembolaget! Noen drar den visst enda lenger og lager hele saken sjl. Siden vi har ftt som hobby lage mest mulig ting fra bunnen av s har vi prvd det i r. I Sverige bruker man svagdrycka som basis, det har vi ikke her i Norge s vi brukte vrterl i stedet. S er det bare hive oppi gjr, poteter, sukker, rosiner og diverse krydder og la det st noen uker. I dag har vi smakt og helt det over p flasker. Og jeg skjnner hvorfor det blir kalt dunder for si det snn! Tror ikke man skal drikke altfor mye av dette om gangen. Dette var ikke bare vin det var heitere saker! Men det smakte glgg i hvertfall. Og det er gy lage egne greier. Og s lett! Under legger jeg ved link til oppskriften. Det er for sent lage det til denne jula, men neste jul kan jeg anbefale det!

dav

https://alltommat.se/recept/dunderglogg/

dav

S, da br vi kanskje f bakt disse pepperkakene, s ungene fr forberedt seg til jul ogs...

Ringblomstsalve

Heisann,

Det tok liksom litt av for meg med denne brenneslelua, s jeg har bare tenkt p den siden sist jeg skrev. Tenkte jeg ikke skulle bombardere dere med det, s derfor har det vrt litt stille herfra. Men brenneslegarn ER spennende, VELDIG spennende s det kommer jeg til skrive mer om etterhvert! 

N tenkte jeg at jeg skulle reklamere aldri s lite for ringblomstsalven jeg lager! 

Denne inneholder bivoks, tistelsolje med ringblomst fra hagen min, e-vitamin og rlite grann appelsinolje. Jeg synes den er kjempe god og kan brukes til alt. 

Jeg bruker den i ansiktet hele ret igjennom i stedet for div ansiktskremer og jeg bruker den til leppepomade. Hvis jeg er veldig trr p hendene eller hvor som helst andre steder p kroppen bruker jeg den der og. Andre jeg kjenner som bruker den tar den p munnsr og andre sr og sier at den heler huden mye raskere enn uten. Den er perfekt som kuldekrem om vinteren. Ringblomsten har en rekke gode egenskaper som egner seg for huden og er ikke uvanlig i ulike kremer og salver. Jeg har helt sluttet kjpe noe som helst hudpleieprodukter i butikken, for jeg bruker denne i stedet. Enkelt og greit fordi den er det beste alternativet for huden min. Jeg har i mange r slitt med trr hud, srlig i ansiktet. Det er borte, og det eneste som har fungert av alt jeg har prvd er alts denne ringblomstsalven. 

N er det slik at jeg har et lite overskudd av den, jeg har noen ekstra bde i leppepomade og i salveboks(det er det samme innholdet). Hvis noe skulle trenger noen sm julegaver til seg selv eller andre s selger jeg alts et begrenset antall. 40 kr for leppepomade og 60 kr for salveboks. Send meg en melding hvis du vil ha! Jeg kan sende i posten, men da kommer den nok muligens ikke fram i tide til jul. S er dere klar over det. 

 

 

Brenneslelua del 2!!

Jeg har ftt s mange fine tilbakemeldinger p det forrige blogginnlegget mitt om brenneslelua mi. Det er veldig hyggelig! Jeg har ogs ftt flere sprsml om hvordan jeg har laget brenneslegarnet og jeg har lovet skrive litt mer om det s her kommer det!

Jeg har prvd starte prosessen med lage brenneslegarn flere ganger. Men alt jeg har lest om temaet har fortalt meg at det er en svrt s omstendelig prosess, s jeg har ikke klart komme meg over terskelen for komme i gang skikkelig.

Men i r bestemte jeg meg for ta meg sammen og hoppe i det. Og med mer energi og pgangsmot enn p lenge var tiden der.

Det finnes en del informasjon p nettet om hvordan man fr fram brenneslefibrene. Ogs noen youtubevideoer, det er egentlig bare ske litt rundt. Men selv om det finnes informasjon der ute, sier den en del ulikt og nr man ikke har gjort noe tidligere er det lett bli veldig usikker. Min erfaring fra dette prosjektet er stole p seg selv og blir det mislykka s kan man alltids plukke mer brennesle og starte p nytt. Man m gjre erfaringene selv som med mye annet.

Det frste jeg prvde og som visstnok var det som var vanlig tidligere og fortsatt var la brenneslestenglene ligge i vann en ukes tid. Det gjr at det ytterste laget rtner bort og man fr lsnet fibrene som er innenfor der igjen. Jeg plukket brennesle, tok av alle bladene, buntet de sammen og la buntene i nrmeste bekk. Man kan sikkert legge de i vann i en btte eller balje eller tilsvarende. Men problemet med det er at det stinker noe helt vanvittig s man har ikke srlig lyst til ha det i nrheten av huset sitt.

S tok jeg buntene opp igjen, stinkende, og prvde skylle av det ytterste laget. Det jeg ikke skjnte da var at jeg ogs skyldte bort fibrene. Jeg var(og er fortsatt) helt grnn p omrdet s hvordan kunne jeg vite hvordan det fungerte liksom? Jeg hang opp stenglene som var stort sett fri for fibre og lot de trke. Nr jeg endelig skjnte tegninga ble jeg ganske sur, og her jeg vanligvis gir opp ting. Jeg vil jo gjerne at ting skal g p skinner og nr de ikke gjr det gr jeg lei med en gang.

Men s bestemte jeg meg for at jeg skulle f det til, samme hva! Ut igjen plukke brennesle. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prve dra fibrene av uten forrtnelsesprosessen frst. Bde fordi jeg ikke orker stanken, men ogs fordi det ville g kjappere. Da kunne jeg f av det ytterste lage og trke de senere. Som tenkt s gjort. Og det gikk greit. VELDIG mye jobb da, og veldig sre fingertupper. Jeg mtte rett og slett ta noen dagers pause for fingertuppene mine var i ferd med bli helt delagte. S da fikk jeg tid til tenke litt p om det gikk an f av fibrene p en enda enklere mte, uten at det mtte ligge og stinke rundt omkring frst.

Jeg leste et sted at i Nepal, hvor de fremstiller en del brenneslegarn, lar de stenglene koke lett sammen med treaske i et dgn. Da opplser det ytterste laget seg og man sitter igjen med fibrene som man veldig enkelt fr av. Men jeg har ikke tilgang til peis eller vedovn og det sitte ute med bl i tide og utide for f aske kjente jeg at ble litt mye. S begynte det surre litt rundt i hodet...treaske og vann blir lut, lut og spe, hmkanskje det funker med grnnspe? Koke stenglene i vann med grnnspe. S det gjorde jeg, og jammen fikk jeg ikke bort det ytterste laget OG fibrene var bare skyve lett av stengelen!

S dette er metoden jeg har brukt p det meste av fibrene jeg har ftt framstilt. Det er noen utfordringer med det som jeg m jobbe litt med. Som at nr det trker blir det veldig hardt og det kan vre vanskelig f kardet ut alle sm klumper. Dette m jeg jobbe mer med. En annen utfordring er at jeg m kutte opp stenglene for f plass i gryta og dermed blir fibrene kortere og vanskeligere spinne. Men dette er utfordringer som kan lses p sikt.

S er det bare karde og spinne og strikke og voil en lue!

Jeg blandet det med litt ull, for at det skulle bli lettere spinne. Ca 20-25%. Det synes jeg var en god ide og jeg kommer nok til fortsette med det. Det beste av de garnnstene jeg laget ble veldig mykt og deilig ta p, s brennesle har absolutt potensiale til bli bra stoff.

N er brenneslesesongen veldig p hell og det er vanskelig finne bra stengler som kan brukes. Men neste hst er jeg klar igjen, da skal jeg plukke mye mer! Kanskje noen har lyst til komme p workshop med meg da?

Brenneslelua!!

Da var jeg endelig ferdig med brenneslelua mi!

Dette er et prosjekt jeg har tenkt p prve ut i flere r. Jeg har startet opp et par ganger, men det har liksom strandet p veien et sted hver gang. N er jeg i gang, jeg har faktisk gjennomfrt det og jeg er skikkelig fornyd med meg sjl!

dav

Jeg har nevnt fr at tlmodighet ikke er min sterkeste side, jeg har alltid vrt god p sette i gang prosjekter jeg ikke blir ferdig med. Men denne gangen fikk jeg det jammen til! Og det morsomme er at jeg er jo ikke lei en gang, selv om det tar lang tid og selv om jeg faktisk er ferdig med det frste brennesleplagget mitt! Har allerede lagt planer for neste r, og plukke noen tonn brennesle og lage masse gyale ting :-D

Jeg skal ikke pberope meg at lua ble perfekt kvalitetsmessig. Jeg hadde ikke vunnet frstepris i karding, spinning eller strikking. Men ikke har jeg kardet fr og ikke har jeg spunnet noe srlig heller. Et sted m man begynne, s min frste lue plukket, renset, kardet, spunnet og strikket selv er helt perfekt for meg.

Jeg har for en gangs skyld tenkt som Pippi: Dette har jeg ikke gjort fr, dette kan jeg helt sikkert! Og jammen fikk jeg det til.

dav

Men det er rart. Klr av brennesle var helt vanlig bruke i Norge og andre land fr bomull dukket opp. Det ble til og med laget ganske fint ty av det til fine folk. S ble det helt borte, byttet ut med bomull. Lin, som er i samme kategori klarte seg og det bruker vi fremdeles. Men brenneslegarn finnes ikke. Med unntak av litt garn fra Nepal og i litt sregne miljer som vikingmarkeder og snn. De fleste jeg snakker med vet ikke at det gr an lage garn av brennesle en gang. Vi sitter med et eldorado av brennesleplanter klare for bli til garn, rett utenfor dra de aller fleste av oss. Synd alts!

Derfor har jeg tenkt til spre litt informasjon om moroa. Skrive om det, vise fram lua mi, kanskje strikke mer etter hvert. Kanskje noen har lyst til ha workshop med meg? Hva vet jeg, mulighetene er mange.

Ikke bare fordi det er gy og litt srt. Men fordi det ogs handler om noe viktig. Mange vet at bomullsindustrien ikke er bra. Bomullsdyrking str for en svrt stor andel av bruken av pesticider i landbruket. Forurensingen herfra er et enormt problem og srlig med tanke p insektsdd. Dette er og en storindustri som utnytter fattige folk i den fattige delen av verden. Dette m vi f endret p!

Men man blir fler seg fort maktesls. For hvor mye kan en enkeltperson pvirke denne storindustrien slik at den blir miljvennlig og rettferdig? Jeg tror alltid det er ting hver enkelt av oss kan gjre. Vi kan kjpe klr vi vet hvor kommer fra og hvor vi vet at folk fr skikkelig betalt. Passe p at det er miljvennlig bomull eller bruke annet brekraftig materiale.

Eller man kan komme p alternative ting lage klr av. Som brennesle. :-D  For brenneslegarn er miljvennlig i hyeste grad. Det gr an f tak i rettferdig og miljvennlig brennesIegarn fra Nepal. Eller man kan gjre som meg gjre det svrt kortreist, plukke brennesle sjl og bruke det.

Planen er fortelle om selve prosessen for f laget garnet, det blir i en senere blogg.

Slit og mas

Jeg hadde en samtale her en dag med en venn. Og vi snakket om det ha lite energi og vre s sliten hele tiden. Det er jo et srdeles vanlig fenomen i vr travle verden. Tror ikke jeg kjenner noen som ikke snakker om hvor slitne og travle de er bde titt og ofte. Alle har alltid liten tid til alt mulig og lper rundt for f til alt. Jeg har virkelig kjent p det selv ogs, kjenner fortsatt p det. Utbrent og sykemeldt som jeg ble for noen r siden.

Jeg har ogs slitt med vinterdepresjoner i mange r. I desember og januar gr jeg rundt som en zombie og fr ikke med meg noen ting. Alt er bare sirup og jeg har slept meg rundt s vidt vken i pvente av lysere tider.

Veldig slitsomt og irriterende. Og hjernen har jobbet p spreng for finne ut hvordan jeg skal f mer energi. Begynne trene? Yoga? G mer tur i skogen? Spise sunnere? Legge meg tidligere? osv. Sikkert kjent for de fleste. Samme for vennen min som jeg hadde samtalen med. Hvor fr jeg mer energi fra??

Men i r eller kanskje egentlig i fjor p samme tid var det en tanke som dukket opp hos meg. Ser jeg dette fra helt feil vinkel? Kanskje jeg skal snu tankegangen helt om? For er det meningen at jeg skal hige fortvilet etter energi p denne tiden av ret? Nr det er kaldt og mrkt og jeg heller vil sitte hjemme i sofakroken og smpusle med greiene mine?  Vennen min, som er ganske klok fyr, har prvd f meg til se dette fra en annen vinkel mange ganger, men jeg har bare ikke klart koble ordene han har brukt til hvordan kroppen min har det. Jeg vil bare ha mer energi, komme meg ut av sirupen! Men n begynner jeg se og forst noe.

I fjor sommer begynte jeg i arbeidstrening p Gartneriet p Bygdy. Jeg jobbet ute hele dagen og de dagene jeg ikke var der jobbet jeg ofte ute i hagen hjemme. Det var s deilig! Aktivitet og virksomhet for kropp og sinn. S kom hsten og vinteren, og nr man jobber med planter og hage s mye ser man tydelig hvordan arbeidsoppgavene forandrer seg i lpet av ret og med rstidene. Nr bedene var blitt gjort klare for vinteren falt roen over Gartneriet og hagen min. Det ble flere arbeidsoppgaver inne og i et annet tempo enn p sommeren. Flere av arbeidsoppgavene gikk p bearbeide noe av det som hadde vokst ute i lpet av sommeren. Vi flettet pilkurver og annet. Ogs hjemme ble tempoet roligere. Etter hvert dukket vren opp igjen og arbeidstempoet, lyset og kraften kte igjen.

Da ble jeg mer oppmerksom p det bruke energien min riktig og jeg tror ogs kroppen begynte forst mer av hvordan det hele henger sammen. I sommer har jeg vrt ganske bevisst. Jeg har hatt det travelt ute, med arbeidspraksis, hage, parsell, kurs mm. Jeg har ikke hatt tid til gjre andre kreative sysler som sy, strikke, tegne og veve som jeg ogs holder p med. Forskjellen p denne sommeren og tidligere er at det har vrt greit. Jeg har lagt det bort og jeg har ikke en eneste gang tenkt at jeg burde jo holde p med dette ogs! Og n er hsten og vinteren her. Jeg har brukt mye mer tid enn tidligere r p jobbe med grnnsaker jeg har hstet inn, blomster og planter jeg har plukket, urter jeg har trket, strikket ullsokker s jeg er klar til vinteren osv. Alt gr roligere for seg i hvert fall gjr jeg det og jeg stresser ikke lenger med alt jeg burde ha gjort og energien jeg mangler.

Og der er det! Jeg tror ikke vi skal ha s mye energi bruke p hsten, vi trenger hvile, akkurat som alt annet som lever. Vi trenger la kroppen falle litt til ro og synke litt mer inn i oss selv. Reflektere over tingenes tilstand. Om vren da trenger vi kraften og energien igjen, da er behovet for se utover igjen tilstede. Alt kommer til liv igjen, ogs vi.

I hvertfall merket jeg det tydelig i fjor, jeg hadde ikke samme tunge vinterdepresjonen som jeg pleier ha og jeg hadde ogs mer og jevnere energiniv i lpet av vren og sommeren. S kanskje disse tingene henger sammen? Hvis vi flger rstidene og naturens gang litt mer og tenker at det er naturlig for oss vre slve og slappe i blant, det er helt i greit. Det er snn det skal vre. Da dukker energien opp igjen nr den skal og vi fr kanskje et sunnere liv?

S kompisen min, han kloke, hadde visst glemt dette. Snn skjer jo i en travel hverdag. Som de aller fleste av oss har. Han synes det var fint med en pminnelse. Det burde vi kanskje gjre litt oftere? Minne hverandre p at det er greit ikke fikse alt, ikke vre med p alt, ikke trene hele tiden og lpe rundt som en idiot, men bare slappe av.

Brennelse og meningen med livet, ehh..?

Det er s mye si om brennesle! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men jeg tror av alle planter som er vanlige her til lands m dette vre en av de mest geniale. Det kan brukes til s mye forskjellig! Den planten som for s mange mennesker er ugress av verste sort. Ikke bare sprer den seg rundt overalt men den brenner jo og! Men jeg digger brennesle og lar den vokse der den dukker opp om det s er midt p plenen.

Tidlig om vren er jeg ute og leter. Hvor dukker de frste skuddene opp? Da blir det suppe, ungene liker til og med brenneslepannekaker. Masse god nring er det i hvert fall. Litt senere p sommeren er det p tide plukke inn til lage gjdselvann, av brennesle. Putte alt i vann sammen med valurt og la det st og godgjre seg til det stinker helt grusomt av det. Da er det som mest nringsrik for plantene i hagen. Et r hadde vi masse neslelarver p brennesla utenfor hagen vr. Vi fulgte med hver dag og tilslutt tok vi noen av de inn, hadde de i en gjennomsiktig stor boks med hull. Ga de noen pinner og kvister henge seg opp i og masse brennesle, og ventet. De ble til pupper og vi fulgte med hver dag, hele tiden. Nr skjer det noe, nr skjer det noe? S en dag var det plutselig masse liv i boksen. Larvene som hadde forpuppet seg hadde endelig blitt til disse vakre sommerfuglene! De ble selvflgelig sluppet ut med en gang. Men s heldige vi var som fikk vre med se p dette. Bare fordi vi hadde for mye ugress i grftekanten vr!

S kommer hsten, til og med om vinteren kan vi ha glede av brennesle. Da er det ny leting. Etter de fineste, lengste brenneslestenglene og stedene det vokser mange av dem. Er de visne gjr det ingenting, men de m ikke vre det heller. Da er tiden inne for lage brenneslegarn! Brenneslegarn har jeg frst prvd i r da, s jeg br kanskje ikke skrive det som om dette er noe jeg alltid gjr. Men lage brenneslegarn har virkelig gitt meg mersmak, s jeg regner med det blir et fast rlig gjreml.

Det er mye annet man kan bruke brennesle til, som urtete og farging av garn mm. Men bare tenk p alle disse fantastiske egenskapene i en plante, og det i en plante som de aller fleste ikke liker!?

Jeg liker tanken om at den har en bruk for alle rstider. Det gjr at jeg kommer nrmere naturen tenker jeg. Om vren trenger jeg kraften og nringen i skuddet som kommer opp av bakken, om sommeren og tidlig hst er det plantene mine som trenger denne nringen for vokse seg hsteklare. Om hsten og tidlig vinter nr den visner og vi tror den dr kan jeg plukke den inn gi den et helt nytt liv! Det virker sikkert litt fjernt for mange tenke snn om planter, men en snn refleksjon gir meg en dypere respekt for alt jeg har rundt meg og som har blitt viktig for meg.

Det lage brenneslegarn har vrt en helt spesiell ny opplevelse for meg. Jeg har plukket brennesla, jeg har fjernet bladene, jeg har kokt stenglene i spevann, ftt av fibrene, trket de, kardet, spunnet og helt til slutt strikket. En lue, til meg selv. 😊 Alts vi snakker helt fra skrtsj her! Jeg er faktisk veldig stolt. Ikke har jeg gjort snn de har skrevet i boka at en skal gjre det, og ikke har jeg kardet og spunnet noe srlig fr. Men jeg har faktisk ftt det til! For meg betyr denne prosessen flere ting, i tillegg til at jeg kan g og skryte av hvor flink jeg er selvflgelig😬.

Dette er virkelig en velse i tlmodighet. Det tar lang tid og man m vente mellom de ulike delene av prosessen, s dette er ikke en lue som blir ferdig p en kveld. Frste runden med brennesleplukking var i midten av august, n er det slutten av november og lua er ikke ferdig enda. Men jeg trenger det. Jeg trenger virkelig ve tlmodigheten min. Og jeg trenger gjre ting som tar tid men som jeg allikevel klarer gjennomfre. Det er jeg nemlig skikkelig drlig p. Men det skjer ogs noe med forholdet mitt til det jeg lager. Det fr en helt annen kvalitet. En dypere kvalitet og den gjr at jeg forbinder meg lettere til alt rundt meg. Som all annen bruk av brennesle. Jeg begynner se verdien av brennesla i stedet for se p det som et plagsomt ugress. Og det ta del i lange prosesser som lage brenneslegarn gir ogs tid og rom for refleksjon over dette.

S dypt kan man alts fundere ved ta for seg en tilsynelatende enkel plante som brennesle! Lurer p om kl og potet kan gi den samme filosoferingen tro, hm..? Uansett brennesle er spennende! Tro meg! Og jeg kommer til skrive mye mer om det og brenneslegarn 😃

Dette stinker!

Eller vil du heller unng det? Jeg har begynt lage min egen deodorant. Jeg fant rett og slett ingen deodorant som funka, s jeg flte at jeg alltid gikk rundt stinka svette. Og det er jo ikke s kult. Dessuten er det mye man ikke aner hva er i disse deodorantene man kjper, de kan vre testa p dyr og selskapene som produserer den type ting har ganske ofte noen svin p skogen, s jeg ville bare holde meg unna. Og s har det gtt sport i for meg finne ut om jeg kan lage ting sjl, s da var det bare sette i gang!

Sjekka litt p nettet, det finnes masse der. S prvde jeg ut en oppskrift. Hjemmelaget deodorant kan gjres svrt enkelt, eller med litt mer ingredienser. Jeg valgte det siste. Enkelt og greit fordi det hrtes gyere ut. 

Det var egentlig stor suksess med en gang. Den jeg lagde holdt jammen svettelukta unna hele dagen selv om jeg mtte lpe til bussen et par ganger og g i lange kjipe bakker med handleposer p slep, og altfor mye klr p. Det var litt rart smre seg under armen som en krem i stedet for ha en stift eller rollon, men det blir man faktisk veldig fort vant til. 

Men jeg lurer litt p hvorfor alle kjper deodorant i butikken nr de man kan lage selv helt penbart er bedre? Og veldig enkle lage. Ikke tar det lang tid. Da vet man hva man putter p kroppen, bestemmer det selv faktisk. Og det synes jeg er fint. Det er jeg som bestemmer hva kroppen min skal f p seg av stoffer og rare ting. Ikke Nivea, Calvin Klein eller Sterilan eller hva det er man bruker. 

Nr det er sagt s skjnner jeg at ikke alle orker sette igang deodorantbrygging hjemme, og litt greier m man kanskje ogs kjpe inn(men ikke ndvendigvis heller, det holder faktisk med natron og kokosolje). S derfor har jeg hoppet i det og spurt om noen vil vre prvekaninene mine og teste ut noe ulike deodoranter jeg har laget. Jeg vet hva de inneholder. Jeg kommer til opplyse om det p god forstelig norsk s andre ogs fr vite det. Jeg bruker det jeg lager selv av alle over nevnte grunner, s kanskje andre og kan tenke seg bruke disse?